lørdag 21. mai 2011

Jord og bord - brune furer og grønn inspirasjon

De siste årene har jeg tilbrakt størstedelen av sommeren hjemmefra, og en dag for noen uker siden måtte jeg konstaterte det sørgelige faktum at dette var alt som var igjen av min en gang nokså frodige lille kjøkkenhageflekk:

















Ikke mye å sette på bordet og bli mett av, akkurat, selv om man ikke skal kimse av verken stikkelsbær, gressløk eller rabarbra, men denne våren har jeg kjent et voldsomt sug etter å utnytte den hageflekken jeg tross alt har - rett utenfor kjøkkendøren - til mer enn de grønne løk-tuene, peoner og andre forsommerblomster.

Etter at denne impulsen skjøt fram i bevisstheten min, og jeg bestemte meg for å lokke liv i de sovende sengene der ute som truer med å flate helt ut og hengi seg til plen-stadiet, har det florert av inspirasjonskilder.Blant dem var et kurs om økologisk og bærekraftig hagebruk jeg fikk muligheten til å være med på. En strålende solfylt torsdag nøt jeg å se og lytte til Gaia-gartner Marianne Leisner som har årelang erfaring og kunnskap om nettopp dette. Marianne lærte oss blant mange ting om kompostering, om alt mellom himmel og (i sær) jord vi kan bruke som gjødsel, å sette poteter under epletreet, å lage pinnebed, beskjæring, gode råd mot jordrotter, dyrking på avispapir, hvilke planter som trives sammen - og hvor, om å tage det man haver rundt seg - slik jeg ellers er sterk tilhenger av - og om det rørende konseptet insekt-hoteller. En enestående god grunn til å la alle gamle stabler med takstein og tørre planker, rot og skrot i skjul og kroker, vedpaller og kvisthauger i fred. Eller til å leke med pinner og hull, lage trygge mellomrom og skjulesteder for alle dem som har verdens viktigste jobb - å bære støv kloden rundt og pollinere alt som vokser. En perforert murstein og noen bambusrør er et perfekt utgangspunkt for et lite krypinn du kan henge under takskjegget på sydsiden eller et annet sted hvor det er tørt og lunt. Tre en snor gjennom et av de øverste hullene på midten og heng den opp på en krok.
 For meg har hagerot fått en helt ny mening, og det er jeg Marianne og alle små fluer og bier evig takknemlig for - mine takpanne-stabler er heretter fredet, og europallene vi fikk ved på i vinter skal snart få nye oppgaver! Her - som så ofte ellers i livet - er det bare fantasien som setter grenser for hvordan vi kan skape innkvartering for pollen-heltene rundt oss. Har du ikke egen hageflekk, kan du være kreativ på balkongen, utenfor vinduet ditt eller du kan etablere hemmelige små pensjonater i byens parker.

På vei hjem fra dette fantastisk inspirerende kurset fikk jeg med meg noen småplanter fra en god venninne. Og med stiklingene fulgte håpet - det lysegrønne - om at det framover skal bugne av tomater, paprika, prydmalve og hibiskus i solveggen hos oss. Neste morgen våknet jeg tidlig, rastløs og før noen fikk sagt frokost, hadde jeg tømt kjøleskapet for noen gjenglemte poteter det hadde grodd små tykke, lyse haler på, lagt en sirkel våte aviser under det minste epletreet vårt, plassert de grodde rotfruktene i små hull jeg skar i papiret, og dekket alt sammen med en god favn tørt løv og gress-skjær. Innerst mot stammen la jeg et tykt lag av komposten fra i fjor og noen runde, gode stein-egg på toppen for å holde de små føttene på treet varme og ugress unna. Nå står det bedårende lille treet i fullt flor på tredje uken, og jeg er sikker på at det blomstrer ekstra vakkert og lenge i år som takk for den luksuriøse behandlingen. Så får vi se om potetplantene gjør nytten med å løse opp den hardpakkede jorda rundt treet og samtidig forsyne oss med noen knoller når det lir utpå sensommeren. Og innen den tid har jeg kanskje sådd dill til nypotetene, fått agurk på de små plantene jeg kjøpte på hagelagets vår-marked i går, dratt en makrell eller fem og invitert noen gode folk på jordeple-fest i hagen. Da skal vi smake oss fra jord til bord og kjenne oss overmåte heldige som får stelle en grønn flekk på denne vidunderlige planeten.




6 kommentarer:

  1. Åhhh! Inspirerende og poetisk:-)
    Selv gleder jeg meg til den årlige turen til Urtehagen utenfor Moss for så å "fylle" verandaen og noen bed:-))

    SvarSlett
  2. :-) Nå ble jeg jammen nysgjerrig - Urtehagen, Moss?

    SvarSlett
  3. Inspirerende Camilla, må få høre mer om det bambus/murstein opphenget ditt en dag. Har mye av både det ene og det andre. Ps epletreet mitt har også fått en fin vårkrans under seg;-)

    SvarSlett
  4. Åh! Så deilig å ha en hage. Selv har vi ingen hage vi kan bruke ute, men vi har en vinduskarmer med mye rart i. I tiden min i Oslo har vi hatt masse produktive chiliplanter, koriander, ruccola, malurt, jordskokk (tror ikke det ble noe av den sistnevnte), blomkarse, hmmm... Og en god del mer. Nå har vi planter som er sådd fra frø fra pasjonsfrukt, og níspero/mispel, oregano, og to små, skjøre dillplanter. Altså ikke så matnyttig i år. I fjor døde nemlig alt mens vi var på ferie, han som passet leiligheten hadde ikke så grønne fingre... Dersom jeg engang får meg en hageplett vil jeg ha: grønnkål, fordi det er superdeilig og sunt og anvendelig og dessuten så trives den godt i vårt klima langt utover høsten, og så ville jeg hatt løpestikke, mynte og lavendel. Minst det. :) Og salvie. Og solbær!

    SvarSlett
  5. :-) Her har du adressen rett til sortimentet... http://www.urtehagen.no/urter/urter_2011.htm
    Fortsatt fiiin kveld:-))

    SvarSlett
  6. For et herlig inspirerende blogginnlegg! Styrter ut i hagen NU!

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.