lørdag 21. mai 2011

Jord og bord - brune furer og grønn inspirasjon

De siste årene har jeg tilbrakt størstedelen av sommeren hjemmefra, og en dag for noen uker siden måtte jeg konstaterte det sørgelige faktum at dette var alt som var igjen av min en gang nokså frodige lille kjøkkenhageflekk:

















Ikke mye å sette på bordet og bli mett av, akkurat, selv om man ikke skal kimse av verken stikkelsbær, gressløk eller rabarbra, men denne våren har jeg kjent et voldsomt sug etter å utnytte den hageflekken jeg tross alt har - rett utenfor kjøkkendøren - til mer enn de grønne løk-tuene, peoner og andre forsommerblomster.

Etter at denne impulsen skjøt fram i bevisstheten min, og jeg bestemte meg for å lokke liv i de sovende sengene der ute som truer med å flate helt ut og hengi seg til plen-stadiet, har det florert av inspirasjonskilder.Blant dem var et kurs om økologisk og bærekraftig hagebruk jeg fikk muligheten til å være med på. En strålende solfylt torsdag nøt jeg å se og lytte til Gaia-gartner Marianne Leisner som har årelang erfaring og kunnskap om nettopp dette. Marianne lærte oss blant mange ting om kompostering, om alt mellom himmel og (i sær) jord vi kan bruke som gjødsel, å sette poteter under epletreet, å lage pinnebed, beskjæring, gode råd mot jordrotter, dyrking på avispapir, hvilke planter som trives sammen - og hvor, om å tage det man haver rundt seg - slik jeg ellers er sterk tilhenger av - og om det rørende konseptet insekt-hoteller. En enestående god grunn til å la alle gamle stabler med takstein og tørre planker, rot og skrot i skjul og kroker, vedpaller og kvisthauger i fred. Eller til å leke med pinner og hull, lage trygge mellomrom og skjulesteder for alle dem som har verdens viktigste jobb - å bære støv kloden rundt og pollinere alt som vokser. En perforert murstein og noen bambusrør er et perfekt utgangspunkt for et lite krypinn du kan henge under takskjegget på sydsiden eller et annet sted hvor det er tørt og lunt. Tre en snor gjennom et av de øverste hullene på midten og heng den opp på en krok.
 For meg har hagerot fått en helt ny mening, og det er jeg Marianne og alle små fluer og bier evig takknemlig for - mine takpanne-stabler er heretter fredet, og europallene vi fikk ved på i vinter skal snart få nye oppgaver! Her - som så ofte ellers i livet - er det bare fantasien som setter grenser for hvordan vi kan skape innkvartering for pollen-heltene rundt oss. Har du ikke egen hageflekk, kan du være kreativ på balkongen, utenfor vinduet ditt eller du kan etablere hemmelige små pensjonater i byens parker.

På vei hjem fra dette fantastisk inspirerende kurset fikk jeg med meg noen småplanter fra en god venninne. Og med stiklingene fulgte håpet - det lysegrønne - om at det framover skal bugne av tomater, paprika, prydmalve og hibiskus i solveggen hos oss. Neste morgen våknet jeg tidlig, rastløs og før noen fikk sagt frokost, hadde jeg tømt kjøleskapet for noen gjenglemte poteter det hadde grodd små tykke, lyse haler på, lagt en sirkel våte aviser under det minste epletreet vårt, plassert de grodde rotfruktene i små hull jeg skar i papiret, og dekket alt sammen med en god favn tørt løv og gress-skjær. Innerst mot stammen la jeg et tykt lag av komposten fra i fjor og noen runde, gode stein-egg på toppen for å holde de små føttene på treet varme og ugress unna. Nå står det bedårende lille treet i fullt flor på tredje uken, og jeg er sikker på at det blomstrer ekstra vakkert og lenge i år som takk for den luksuriøse behandlingen. Så får vi se om potetplantene gjør nytten med å løse opp den hardpakkede jorda rundt treet og samtidig forsyne oss med noen knoller når det lir utpå sensommeren. Og innen den tid har jeg kanskje sådd dill til nypotetene, fått agurk på de små plantene jeg kjøpte på hagelagets vår-marked i går, dratt en makrell eller fem og invitert noen gode folk på jordeple-fest i hagen. Da skal vi smake oss fra jord til bord og kjenne oss overmåte heldige som får stelle en grønn flekk på denne vidunderlige planeten.




fredag 6. mai 2011

Sommerkokkelering i vakre Bohuslän 12-15 juli!

12-15 juli kan du være med på kokkelering i fjæra, koke verdens beste strandkrabbesuppe med safran og vill gressløk, steke midsommerpannekaker med selvplukket hylleblomst, finne på sommerens deiligste bønnesalat, spise langsom frokost på "Palermo" og middag på svaberget mens solen går ned over Havstensfjord. Innimellom driver du med det du liker best og får lyst til akkurat da. Selv gleder jeg meg til bøkene som venter i bunker, yoga på gresset, rotur til skjæret, loppisbesøk, turer rundt øya, bål og mange, lange gode samtaler med mennesker jeg ikke vet hvem er ennå - kanskje en av dem er deg!


Dette skjer på en bitteliten øy i Uddevalla kommune, 2,5 timers kjøretur fra Oslo. Vi starter med lunsj tirsdag 12. juli og avslutter etter en lang frokost fredag 15. juli. All maten der imellom lager vi sammen, med utgangspunkt i det vi finner i fjæra, i skogen, i bøkene "Bønner og linser" og "Frokost" og det vi ellers måtte la oss friste av blant sesongens friske råvarer.

Kurset koster 3700,- og inkluderer kost og losji med sengetøy, alle råvarer vi bruker og eventuell henting ved bussholdeplass i Uddevalla, Torp.

Det er fortsatt noen få plasser igjen, så skynd deg hvis du vil være med på dette lille eventyret ...







onsdag 4. mai 2011

Noen smakbiter fra helgekokkeleringen.

Vårens siste helgekokkelering på Nesodd-kjøkkenet har gått av stabelen - like gøy og inspirerende for meg som alltid - og her er et par smakebiter fra den tettpakkede menyen vi jobbet oss gjennom: 



















Ettersom de fleste av kokkene som skulle tilbringe fredagskvelden på kjøkkenet sammen med meg kom rett fra jobb, lagde jeg en skål nødproviant av lettsaltede og ristede mandler, så de skulle holde ut å stå sultne over grytene med den virkelige kveldsmaten. Dette skjedde over middels sterk varme i en jernpanne med en bitteliten skvett god olivenolje. Mandlene kom oppi sammen med en teskje uraffinert havsalt, og det hele ble sakte gyllent mens den varme og salte mandelaromaen steg, og jeg stadig ristet fast og bestemt i pannen.   

















Lørdag morgen la vi noen sesong-sene dadler i varmt vann for å bligjøre og lokke fram et søtt og godt smil til mandelmelken som skulle ende opp i tynne glass som en drømmegrønn myntelassi.

















Til lassien kjørte vi frisk, avskåret marokkansk mynte i blenderen med nysilt mandelmelk og de blide dadlene.